Tabubelagt, undertrykket og truet på livet

Homofili innenfor samekulturen er strengt tabubelagt. I juli 2008 skrev Finmarken om at Nettverk for Lesbiske og Homofile Samer mottok konkrete trusler om vold, og da de forsøkte å anmelde saken, hadde ikke politiet i Karasjok tid. Dette begynner å nerme seg 3 år siden. Hvordan er forholdene til homofile samer i dag?

På llh.no ble det skrevet et intervju i september 2010 om Aili fra Kautokeino. Hun forteller at etter 7 år ekteskap til en mann holdt hun ikke ut lenger, og måtte være åpen ovenfor seg selv og familie og venner for å finne ro og lykke.

Da hennes søster fortalte til foreldrene hennes at hun Aili var lesbisk tok de nyheten med ro og fortalte Aili at de hadde skjønt det lenge. I dag lever hun i Kautokeine fortsatt og forteller at hun har det bedre enn noen gang, med støtte fra både foreldre og ven

ner.

Utviklingen har også ført til at ordfører i Karasjok Kjell Sæther ønsket å vise sin støtte til samiske homofile. Det er tilsammen ni kommuner i Finmark som flagget med det karakteristiske regnbueflagget under Skeiv Uke i Finmark i 2010.

"- Vi vil vise at vi støtter homofile i Karasjok. Alle våre innbyggere skal trives og vi skal ikke se ned på noen uansett legning. I Karasjok har vi hatt en del mobbing i skolen og med dette vil vi fra kommunens side vise at mobbing på grunn av legning ikke er akseptabelt, sier ordfører Kjell Sæther."

I 2007-2008 ble det skrevet i Stortingsmeldingen nr. 28 om samepolitikk 4.2 at "tabuet er langt på vei blitt fortiet i det samiske samfunnet." De forteller videre at mange samer sliter med sin egen identitet som homofil same og lever i skjul med sin legning. For mange samer er det valget mellom å leve ut sin legning eller å leve som en del av det samiske samfunnet som blir en vanskelig utfordring.

Homofile samer kan sies å være i en dobbel minoritetssituasjon og har derfor ekstra behov for å finne sin identitet blant andre samiske homofile og lesbiske. Heldigvis er homofili blant samer blitt mer akseptert, og det har de siste årene vært mye positiv oppmerksomhet rettet mot lesbiske og homofile.

Kilder:

- Aili Skum 29.09.2010

Aili fra Kautokeino

http://www.llh.no/nor/hva_gjor_vi/prioriterte_grupper/lhbt-samer/Aili+fra+Kautokeino.b7C_wlbSYI.ips

- Pettersen, Vibeke Lund 08.07.2008

"Homofile samer truet med vold"

http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3657765.ece

- Stortingsmelding 2007/2008 Stortingsmelding om samepolitikken

http://www.regjeringen.no/upload/AID/temadokumenter/sami/Publikasjoner/sami_publikasjoner_hovedinnhold_St.meld_28_.pdf

- Anti, Kari Inger, Voulab, Siv Eli 25.09.2010 Støtte samiske homofile

http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7308577 2

Oppgave 4 - Modernisme og filmene

Reprise – To kompiser konkurrer mot hverandre ,mens samtidig en av de møter motstand personlig.

Karakterer:

Phillip

Erik

Flere – Kari, Morten, Geir, Lars, Henning, Jan Eivind, Inger, Hanne

http://www.imdb.com/title/tt0827517/

Festen – En familie samles og drama oppstår når en stor familiehemmelighet blir avslørt.

Karakterer:

Christian

Faren – Helge

Michael

Helene

Moren – Else

Flere – Pia, Mette, Michelle, Toastmaster, Kim (Kokken)

http://www.imdb.com/title/tt0154420/

Tilsammans – Elisabeth er lei av mannens dårlige vaner og med ungene flytter hun inn i brorens kollektiv.

Karakterer:

Elisabeth

Rolf

Eva

Stefan

Gøran

Flere: Lena, Lasse, Tet, Klas, Erik, Signe

http://www.imdb.com/title/tt0203166/

Modernistisk film

Modernisme i film karakteriseres ved mange kjennetegn, og spesielt av en filmbevegelse som blir kalt for ”avantgarde” eller ”eksprimentell”, og et utspring fra denne bevegelsen kom en nordisk bevegelse som går under betegnelsen ”Dogme 95”. Denne bevegelsen ble gjennomført for første gangen i 1998, og det var Festen som var den første filmen. I dogme 95 er det 10 regler som gjelder:

1. Filming må bli gjort på stedet. Rekvisitter kan ikke bringes inn. (Hvis en spesiell rekvisitt er

nødvendig for historien, må man bruke en lokasjon hvor man kan finne denne rekvisitten).

2. Lyden må aldri bli produsert ved siden av bildene eller motsatt. (Musikk må ikke bli brukt

hvis det ikke spilles av mens scenen blir filmet.).

3. Kameraet må være håndholdt. (Filming må ta plass hvor filmen tar plass).

4. Filmen må være i farger. Ekstra lys er ikke akseptabelt. (Hvis det er for lite lys må scenen

bli kuttet eller et lys må festes til kamera).

5. Optisk manipulering og bruk av kamerafilter er ikke lov.

6. Filmen må ikke inneholde urealistiske handlinger. (Mord, våpen, etc. må ikke forekomme.)

7. Fremmedgjøring i tid og rom er forbudt. (Handlingen forgår her og nå)

8. Sjangerfilmer er ikke akseptabelt.

9. Filmformatet må være Academy 35mm.

10. Regissøren må ikke bli kreditert.

Festen

Feste handler om en familie som møtes for å feire farens bursdag. Under middagen reiser den eldste sønnen seg opp for å holde en tale. Han ber faren velge en av to taler, og den faren velger har Christian, sønnen, kalt for ”sannhetens tale”. Under talen forteller han at han og søsteren ble voldtatt som barn av faren. Dette skaper mye drama og filmen eskalerer fra dette punktet.

Ettersom festen var den første filmen som var et resultat av Dogme 95 er det mange kjennetegn som kan knyttes opp mot dette. Den er filmet inn på et vertshus i Danmark. Lyden er produsert med filmingen og kamera er tilsynelatende håndholdt gjennom hele filmen. Filmen er i farger og som et punkt i Dogme 95 får man kun lov til å legge til ekstra lys ved å feste et til kamera. Dette kommer klart frem spesielt i en scene hvor brødrene er ute i mørket og sloss. Det er heller ikke tilsynelatende vært i bruk noe kamerafilter eller optisk manipulering. Handlingen i filmen er svært realistisk og også et kjennetegn til modernistisk film er det mye fokus på enkeltindividene. Filmen inneholder verken romvesener eller vikinger, og den eneste gangen filmen beveger seg bort fra ”nuet” er i en scene fra barndommen til Christian.

handler om forhold mellom medlemmer i en familie. Det handler om hvordan enkelte handlinger har ekstremt stor innvirkning på andre og hvordan mange år med innestengt frustrasjon kommer til overflaten. Det er også et klart eksempel på hvordan alle familier har hemmeligheter og problemer, uansett hvor perfekte de måtte virke for omverden. Jeg synes filmen var fantastisk bra!

http://pov.imv.au.dk/Issue_10/section_1/artc1A.html

http://www.jahsonic.com/AvantGardeFilm.html

http://www.allmovie.com/glossary/term/modernist+film

Bilder:

http://www.taringa.net/posts/tv-peliculas-series/3208049/Festen---Thomas-Vinterberg-_1998_.html

http://www.dr.dk/P1/Dokumentarzonen/Udsendelser/Montage/2003/10/10/000030.htm

http://www.guardian.co.uk/film/filmblog/2010/feb/10/clip-joint-bad-dads

http://www.nycmovieguru.com/may16th.html

http://www.stuffwelike.com/stuffwelike/2008/09/02/“reprise”-a-smart-indie-film/

http://xunap.wordpress.com/2008/09/

Oppgave 2 - uke 36. Det moderne prosjektet.

B. Hva var de sentrale ideene i det moderne prosjektet?

”Det moderne prosjekt” er en utvikling som har pågått siden 1500-tallet, og både naturvitenskapen, boktrykkerkunsten og starten på kapitalisme bidro til et nytt tenkesett. Grunnleggeren av ”Det moderne prosjekt” regnes å være filosofen Francis Bac

on som kom med setningen ”Kunnskap er makt”. Han mente at man skulle strekke seg etter frihet,

fornuft, opplysning og fremskritt. Krav for det moderne prosjekt var

- Troen på vitenskapelig sannhet. Mennesker ønsket fakta om verden som kunne bevises gjennom vitenskapen. Man begynte å kreve vitenskapelig svar, og mange stilte seg kritiske til Gud.

- Troen på vitenskapelig metode. I etablering av troen på metoder René Descartes en svært viktig person. Han la frem et verk som han kalte for ” Discourse on the Method of Rightly Conducting the Reason and Seeking Truth in the Sciences”, som handlet om nettopp dette; vitenskapelig metode. Han mente at vitenskap og matematikk kan brukes til å forklare alt i naturen.

- Troen på moralsk lydighet. Her er det filosofene som beginner å presentere prinsipper for ”god moral”, og ikke lenger prestene, slik som det var før.

- Troen på siste-instanser. Siste-instanser betyr ”når alt kommer til alt/til syvende og sist” , og med ”troen på siste-instanser” mener de at det moderne prosjekt bygger på at det finnes en grunn eller basis som sannheten hviler på og metoden finner fram til: det finnes siste-instanser man ikke kan gå bakom. I vitenskapen er det sansene og fornuften som har vært de to siste-instansene man har hatt å ty til.

- Troen på avsløringsstrategien. Dette er troen på at man ved hjelp av fornuften skal kunne avsløre fordommer, overtro, vanetenkning, falsk bevissthet osv.

- Troen på framskrittet. Dette er sannsynligvis det viktigste punktet ved moderniteten. Dette er troen på at vitenskapen skal bli sannere og skape en bedre verden. Dette var troen på fornuftens selvrealisering, og troen på at mennesket skal bli bedre og snillere.

- Troen på frihet. Dette er troen på at utviklingen kan styres fordi at mennesket er fritt til å både skape seg selv, sitt samfunn og historien.

Kilder:

Nærum, Bjarne 16.07.1997

http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160197/0003.html

Ulleberg, Hans Petter 22.10.2002

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm

http://no.thefreedictionary.com/i+siste+instans

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt, 03. Oktober 2010.

http://renedescartes.com/

---

Oppgave 3 -uke 38. Gjengangere.

Gjengangere er skrevet av Henrik Ibsen og ble utgitt i 1881 av Gyldendalske Boghandels Forlag. Det ble skrevet i en tid da realismen og naturalismen rådde, og Ibsen ønsket med stykket å sette fokus på tabubelagte emner.

I Gjengangere møter vi 5 karakterer.

- Fru Alving er enke og mor til Osvald. Hun er en kjærlig mor, men var ulykkelig i ekteskapet med Herr Alving, hvor hun satte all sin energi inn for å skjule at ektemannen var alkoholiker.

- Sønnen Osvald ble sendt til utlandet i ung alder for å holdes unna farens ville oppførsel. Han jobber som kunstner og har et radikalt syn på ekteskap. Osvald er forelsket i Regine.

- Regine er i begynnelsen av akt 1 er under oppfatning av at hun er datteren til snekkeren Engelskrand og jobber som tjenestepike hos Fru Alving. Regine får senere vite av Fru Alving at moren hennes hadde hatt et forhold til Herr Alving, og at hun er datteren til Herr Alving og derfor søsteren til Osvald.

- Snekker Engstrand har en liten rolle i stykket, men kommer tydelig frem i akt 1. Han blir fremstilt som en skrøpelig mann og har vært farsfiguren til Regine i hennes oppvekst. Regine er fortsatt av den oppfatning frem til fru Alving røper hemmeligheten.

- Pastor Manders som bestyrer økonomien i forbindelse med barnehjemmet.

Stykket er delt inn i 3 akter og hver akt slutter på et høyt spenningsnivå. Stykket er skrevet med bruk av retrospektiv teknikk, som betyr at det er preget av tilbakeblikk – altså ikke kronologisk.

I første akt blir det gjentatte ganger tatt opp at snekker Engstrand ønsker at Regine skal flytte til han, både for å pleie han og for å hjelpe til på et nytt prosjekt. Både pastoren og Engstrand mener dette er en god løsning, men Regine og fru Alving misliker det. Andre ting som blir tatt opp er barnehjemmet og om det skal forsikres. Pastor Manders og fru Alving blir enige om å ikke forsikre det, og overlater barnehjemmets skjebne til Gud. I 2. akt kommer det frem at Regine ikke er Engstrands datter. Videre blir det også diskutert hvor uegnet herr Alving var som ektemann. Mot slutten av akten får vi vite at det brenner på barnehjemmet. I den siste akten blir pastoren anklaget for å ha startet brannen. Videre i akt 3 reiser Regina fra fru Alving og Osvald forteller moren at han er syk. Hele stykket ender med at Osvald ”sitter ubevegelig som før og sier: Solen. – Solen”. Her får man inntrykk av at Osvald dør.

Noen temaer for stykket er familieforhold, løgn, utroskap og incest.

Kjennetegn i et borgerlig drama er at handlingen utspiller seg i en borgerlig familie, konkrete og detaljerte beskrivelser og menneskene er ofte ”typer” fremfor levende individer. Dette gjør det lettere for publikum å kjenne seg igjen i de. Språket skal fortelle hvilket sosialt miljø personene tilhører. Komposisjonen skulle være ”stram” uten løse tråder, samtidig som Aristoteles’ teorier hadde stor innvirkning. Teoriene gikk ut på at handlingen ikke skulle strekke seg over lang tid, den skulle foregå på ett sted, og den skulle fortelles som en sammenhengende historie. De fleste borgerlige dramaer inneholder intriger, gjerne ting som har skjedd i fortiden, og som rulles opp og blir avslørt i nåtiden.

Gjengangeren er et klassisk borgerlig drama som med andre ord kan blir kalt et realistisk samfunnsdrama. ”Grip Teksten” viser til åpningen i stykket hvor stuen til fru Alving blir beskrevet tydelig som en stue fra borgerskapet. Dette utdraget viser også detaljerte beskrivelser av miljøet; ”En romerlig havestue med dør på den venstre sidevegg og to dører på veggen til høyre. I midten av stuen er et rundt bord med stoler omkring; på bordet ligger bøker, tidsskrifter og aviser.”

Alle karakterene i Gjengangeren oppfyller kravene som ”typer” – det er lett å gjenkjenne seg i i hvert fall en av karakterene. Det er vanskelig å dømme språket ut i fra den nyere versjonen av Gjengangeren, men sannsynligvis er det tydelig å dømme de sosiale bakgrunnene til de forskjellige karakterene ut i fra språket i den originale utgaven ettersom dette går igjen i flere av Ibsens bøker. Handlingen foregår ikke over lang tid, og på samme sted oppfyller det også kravene til Aristoteles’ teori.

Noen av intrigene i dramaet er utroskapet som ble begått mot fru Alving. Herr Alving hadde vært utro med Regines mor. En annen intrige er løgnen om at Regine er snekker Engstrands datter.

Stykket er som tidligere nevnt delt inn i tre akter. Ibsen brukte retrospektiv teknikk, som betyr at handlingen har tilbakeblikk.

Kjennetegn ved dramatiske tekster er at det gjerne er skuespillere som formidler gjennom handling og tale. Det andre er at vi som regel kjenner oss samtidige med det som skjer. En dramatisk tekst består ofte av beskrivelser og dialoger. Slik som i Gjengangere, som kun består av beskrivelser av miljø, bevegelse og uttrykk og dialoger. Sidetekst: det som står i kursiv eller parentes opplysninger om hvem som snakker, scenetilvisningene. Undertekst. Inni personene. Føler, tenker.

Hovedtekst: replikker

Da boken kom ut ble det mye negativ omtale og reaksjoner. Boken inneholdt nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis. Tittelen Gjengangere har en dobbel betydning; spøkelser og hendelser som gjentar seg. Hendelser som gjentar seg peker tilbake på at Fru Alving opplever at Regine og Osvald flørter og hun kjenner gjentakelsen av den gangen Regines mor flørtet med avdøde Herr Alving. Fru Alving mener at samfunnet gjentar seg. Meningene, måten man tenker på og ideene gjentar seg fra år til år og fra generasjon til generasjon.

Kilder:

Primærkilder – Ibsen, Henrik 1881

”Gjengangere”

Vigmostad Bjørke

Sekundærkilder –

”Grip teksten”

Dahl, m.fl 2008

s. 62 - 66 ”Henrik Ibsen (1828-1906) – ”å dikte er å se””

s. 67 ”Det borgerlige drama – kjennetegn”

http://ibsen.net/

Blogging og nettsamfunn

- Internett og kommunikasjon

På 13 sider i boken Nettopp Norsk får man lære om Internettets historie og web 2.0, blogging, nettsamfunn og digital historiefortelling.

De åpner artikkelen med et bilde av forsiden av Time Magazine, som i slutten av 2006 dedikerte bladet til Internettbrukeren, ”You.”. Selv begrunnet de avgjørelsen med at ”den kreative og sosiale bruken av Internett vi har sett de siste årene, ikke bare vil endre verden, men også endre måten verden endres på”.

I første avsnitt skriver Nettopp Norsk om hvordan den første internettsiden dukket opp i 1989 fordi at forskere ville dele informasjon om partikkelforskning med hverandre. I neste avsnitt er det skrevet mye om begrepet web 2.0, som representerte overgangen til et mer brukerstyrt Internett – et Internett som er preget av brukernes kreativitet og hvor enkeltpersoner oppfordres til å ”skape, forme og bygge ut nettstedene”. Artikkelen fortsetter å drøfte betydningen av Internett for enkeltpersoner og hvordan det har endret både måten mennesker kommuniserer på, hvordan vi finner informasjon og fakta og hvordan Internett har gitt ”hver enkelt borger en stemme”.

Blogg har blitt et internasjonalt fenomen og hvert eneste sekund opprettes det en ny blogg. Artikkelen bruker mye plass til å forklare begreper rundt blogg. Blogg kommer av ordet ”weblog” og blir definert som en blanding mellom journal og dagbok på Internett. Men det finnes mange sjangere innenfor weblog. En kan ha blogg som består av bilder – fotoblogg, en blogg med videoer kalles for vlogg og blogger med lenker heter lenklogg. Det er også mange andre måter å separere forskjellige type blogger fra hverandre. Hvilket verktøy bloggen ble skrevet med, utgiverens status eller den vanligste inndelingen, den tematiske. I en blogg er det flere ting som er viktige å huske på. Det er viktig å huske at språket helst skal våre enkelt å lese, med tanke på vokabular, rettskrivning og innhold. Det er også viktig å huske at bilder, meninger som blir ytret og innhold ikke må virke krenkende.

Et annet stort fenomen på ”nettet” er nettsamfunn. I et nettsamfunn oppretter man en profil hvor man kan legge til bilder og informasjon. Man kan komme i kontakt med andre, sende beskjeder, blogge, osv. Et nettsamfunn gjør det enkelt for oss å kommunisere med venner og beskjente, holde kontakt og kommunisere.

Et begrep som kommer opp i artikkelen er ”borgerjournalister”. På Wikipedia definerer de det som ”når publikum selv bidrar til nyhetsbildet gjennom å innhente, rapportere, analysere og kringkaste nyheter og informasjon.” Dersom borgerjournalistikk og vanlige journalister slår seg sammen, kan vi få både hurtighet, god organisering av stoffet og trygge etiske vurderinger og analyser.

Stadig kommer det nye måter å fortelle historier på over nettet. Noen digitale historiefortellingsmetodene er soundslides, som er et lysbildeshow med lyd. Klikkbare tidslinjer hvor brukeren selv kan velge hva de vil se nærmere på og interaktive bilder med 360 graders synsfelt og dynamisk tekst som endrer seg når man beveger musepekeren over bildet.